Det begynte på 1970 tallet med Wikingboat 26. Historien om denne vet jeg ikke mye om men etter det jeg har forstått kom den første Wikingboat 28 ut av verftet i 1977. Den kom da uten kjøl, og med fritthengende ror uten flyndrejern. Roret var i minste laget og det satt plassert litt langt unna propellen. Dollbordet på de første modellene hadde et lavere nivå fra akterkabinens forkant, og dette resulterte i at fordekket også fikk to nivåer. Høyden i toalett og forkabin ble også dårligere på sidene. Dette ble endret på begynnelsen av 80-tallet samtidig som det ble gjort en endring inne på toalettrommet. Denne endringen går fram av de to plantegningene under.



Nå begynte Wikingen å bli produsert med kjøl og flyndrejern. Propellen kom nå litt nærmere bunnen av båten, og propellstøyen er derfor litt mer plagsom i akterkabinen på kjølbåtene. Kjølen har imidlertid så mange fordeler med hensyn på manøvrering at de fleste kan leve med dette. Er du derimot følsom for støy i akterkabinen under gange, så bør du se etter tidligere modeller uten kjøl. Wikingen er en halvplaner og har derfor ikke egenskapene til en racerbåt, men allikevel er den rask til halvplaner å være. Ulempen med fart over 15 knop er den begynner å plane på kjølen. Dette oppleves som vridning i vanne, men kompenseres lett ved hjelp av trimplan. Forøvrig ble jeg ganske overrasket da jeg for første gang opplevde at båten plutselig krenget 30 grader på flatt vann i omtrent 25 knop! En Petter Smart løsning på dette for de som ikke har trimplan er å montere en kileformet finne i vannlinja på akterskipet. Dette har i følge Bjør Minde (båtbyggeren) en meget god effekt.
Vi befinner oss nå på begynnelsen av 1980 tallet og Nesset Båtcenter i Bunnefjorden selger opp i mot 35 båter i året. Litt rask filosofering tilsier ca. to Wikinger i uka i løpet av mai, juni, juli og august...... Jeg kan se for meg aktiviteten der nede i bunnefjorden. På slutten av Wikingtiden ble det inngått avtale med Volvo Penta om levering av motorer som skulle avløse Ford-Sabb motoren. Det var da TMD40B som var aktuell. Dette er en seksylindret 3,6 liters diesel på 124 HK som bringer Wikingen opp i en marsjfart på 12 knop og toppfart på 16-18 knop. Det er dette fartsområdet skroget trives best i med hensyn på tidligere omtalte vridning. Undertegnede har selv en slik motor, men jeg må innrømme at noen ganger hadde det vært ønskelig med mere skyvekraft. Kunne jeg velge i dag tror jeg at en KAD42 ville passe bedre dersom valget falt på Volvo Penta. Ingen husker årsaken til at det ble byttet motorleverandør, men slik var det. Men ingenting vokser helt til himmelen, så en dag på slutten av 1983 var det kroken på døra for Wikingboat A/S. Detaljene rundt dette samt at Fjord kjøpte Wikinboat kjenner jeg ikke, så dette velger jeg å ikke skrive noe om intil "noen" som kjenner historien kan gå god for hva som skjedde. Fjord lagde ihvertfall Fjord 880 ut av det som tidligere var Wiking 28.

Jeg viser her noen bilder av en Fjord 880 som er innsendt av Håkon Olsøn-Lunde. Legg merke til de påfallende likhetene i innredningen og særlig i forkabinen!




Til sammenligning viser jeg her bilder av min Wiking tatt omtrent på samme måte



Litt artig for oss Wiking og Fjord entusiaster å titte inn i hverandres verden! Hjertlig takk til Håkon Olsøn-Lunde for dette bidraget. Jeg presiserer at han har tillatt bildene brukt på denne siden.